Meny

Redaktørens side


Inn med logopeder

Etter kunngjøring av resultater fra siste PISA-undersøkelser diskuteres norske skolebarns leseferdigheter i diverse fora. Jens Stoltenberg og Bård Vegar Solhjell vil satse på leseopplæring, og Erna Solberg vil at dyslektikere skal hjelpes bedre.

Vet styrende myndigheter at logopeder kan være til stor nytte i arbeidet med å bedre folks leseferdigheter, og behandle/avhjelpe dysleksi? Det virker ikke slik. I stedet forventes det at skolene selv skal ha nok kompetanse om lese- og skriveopplæring og lese- og skrivevansker. Min erfaring er at lærere og mange spesialpedagoger har for dårlig kompetanse på temaet lese- og skrivevansker. De vet for lite om leseutviklingstrinnene og nødvendig progresjon for elever som ikke lærer å lese ”av seg selv”.

Anne Katherine Hvistendahl,  master i spesialpedagogikk og logoped MNLL. Hun arbeider som logoped på Sunnaas Spesialpedagogiske Kompetansesenter. Artikkelen er basert på hennes mastergrad våren 2006. E-post:

I Bergen har de i alle fall kommet et skritt videre; de vet at det er logopeder de mangler (Bergens Tidende 24.01.08), og ikke bare til lese- og skrivevansker. Måtte flere kommuner finne ut det. Avisa ”Nordlys” har hatt innlegg av lege og politiker som etterlyser ansettelse av sentrale faggrupper som logoped og synspedagog i rehabilitering av personer med ervervede hjerneskader i Nord-Norge. Flott at vi ønskes og etterlyses – det er vel første skritt på veien til flere ansettelser. Logopediens dag 6. mars er dagen da logopeder selv bør profilere sitt fag – gjerne i offentlige rom. Lykke til!

Første artikkel i årets første nummer av Logopeden er skrevet av Elinor Hasli og Mirjam Harkestad Olsen og har samme tema som CPLOL har satt for den europeiske logopediske dagen 6. mars; Ervervet hjerneskade hos barn og unge. Statped Nord og Øverby kompetansesenter har inngått et samarbeid for å øke kompetansen i Nord-Norge i forhold til følger og tiltak ved ervervede hjerneskader. Artikkelen i Logopeden handler om dette samarbeidsprosjektet og tverrfaglig tilrettelegging i behandling av ervervede hjerneskader hos barn og unge.

Janne von Koss Torkildsen har skrevet en svært interessant artikkel om ERP som redskap for tidlig identifisering av barn i risikosonen for å utvikle språk- eller lesevansker. ERP (Event-relaterte potensialer) kan vise hjernens aktivitet i auditive og språklige prosesser fra millisekund til millisekund. Studier med ERP har gitt viktig informasjon om årsaken til ulike språkrelaterte vansker, og blir i økende grad brukt til å evaluere forskjellige tiltak.

Den neste artikkelen har redaksjonen bestilt fra Solveig A.H. Lyster og kan bidra til at ulike instanser (skole, leger, NAV…) får bedre forståelse for sammenhengen mellom språk- og lese- og skriveferdigheter. Lyster sier at samspillet mellom språkkompetanse og lesing må stå i fokus ved enhver utredning av lesevansker og i de tiltak som en utredning eventuelt fører med seg.

Unni Jakobsen har skrevet en artikkel med tittelen Morsmålsopplæring og dobbel halvspråklighet. Begrepet ”dobbel halvspråklighet” er knyttet til en mangelfull språklig utvikling på både morsmål og andrespråk. Unni Jakobsen syns det er bekymringsfullt at barn født og oppvokst i Norge, verken har utviklet et godt morsmål eller gode norskspråklige ferdigheter når de begynner på skolen.

Anne Katherine Hvistendahls artikkel handler også om flerspråklige forhold. Hun skriver om hvordan ferdigheter i fonologi, grammatikk og begreper kommer til uttrykk hos internasjonalt adopterte 7-åringer sammenlignet med barn født i Norge? Nyere studier utført av Hvistendahl viser at en større del av adopterte barn ser ut til å streve språklig. Gjennom kartlegging med bl.a. Språk 6-16 har Hvistendahl undersøkt om det er enkelte språklige områder internasjonalt adopterte barn sliter særlig med.

Den siste artikkelen i marsnummeret er en oppfølgingsartikkel om Asberger syndrom av Nils Kaland. I denne artikkelen fokuserer Kaland på kommunikative og pragmatisk språklige ferdigheter og vansker hos personer med Asberger syndrom.

Redaksjonen er strålende fornøyd med at vi til dette nummeret har fått inn både bokmelding, logopedisk tips, yrkesetikk, leserinnlegg og rapport fra lokale logopedlag. Som vanlig vil vi oppfordre logopeder til å skrive innlegg og artikler om stort og smått innen logopedi. Til slutt vil redaksjonen oppfordre ALLE til å melde seg på sommerens kurs og landsmøte i vakre Trondheim; det blir mange interessante kurs, nyttige og hyggelige samtaler med kolleger, og medbestemmelse i Norsk Logopedlags videre ferd.

Signhild Skogdal