Meny

Hvor er den non-verbale tolketjenesten?

En lærer i 10. klasse er på vei inn i klasserommet med en stor stabel bøker i armene. Hun klarer ikke å åpne døren og henvender seg derfor til en elev som står i nærheten, Arne med Asperger-syndrom. ”Du, Arne, kan du være snill å åpne døren for meg?” ”Ja, det kan jeg” svarer Arne blid og høflig. Han åpner døren, går selv gjennom den og lukker den raskt bak seg. Læreren blir stående utenfor lettere forvirret. Hun forstår imidlertid kjapt at hun har uttrykt seg for uklart, og roper til Arne at han må komme tilbake. Arne kommer litt forundret og spør om det er noe mer hun trenger hjelp til. Læreren sier: ”Ja, det er faktisk det. Jeg har et problem. Hvis du ser godt på meg, klarer du å se hva som er problemet?” Arne tar seg god tid og mønstrer læreren nøye før han sier: ”Å ja, nå ser jeg det. Du har så mange bøker i hendene at du ikke klarer å åpne døren selv. Vil du at jeg skal åpne døren for deg og holde den åpen til du er kommet inn og så lukke den?”

Kari Steindal
Seniorrådgiver, Autismeenheten, Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo.

Autismeenheten er den koordinerende enheten i Det nasjonale kompetansenettverket for autisme.

Dette lille eksemplet fra hverdagen til en ungdom med Asperger-syndrom illustrerer hvordan det vi oppfatter som selvsagte tolkninger av utsagn og sosiale episoder, kan by på problemer. Det er lett å forestille seg hvordan en annen lærer kunne blitt irritert og bryskt ha irettesatt gutten. Et liv med mange lignende misforståelser, er et liv med mye kjefting, latterliggjøring og mange krenkelser.

En gjennomgripende utviklingsforstyrrelse

Asperger-syndrom er en utviklingsforstyrrelse innen autismespekteret. Asperger-syndrom og autisme er det atferdsmessige uttrykket for en nevrobiologisk betinget dysfunksjon som kjennetegnes ved avvikende atferd på tre områder:

1.            Kvalitative avvik i evnen til gjensidig sosial
interaksjon
2.            Kvalitative avvik i kommunikasjon og språk
3. Begrensede, stereotype og repeterende mønstre i interesser, aktiviteter og atferd

Mennesker med Asperger-syndrom og høytfungerende mennesker med autisme har omfattende forståelsesproblemer. Vanskene er særlig knyttet til forståelse av kommunikasjon og sosiale forhold. Samtidig karakteriseres mennesker med Asperger-syndrom av å ha et ytre sett formelt korrekt talespråk. Personer med Asperger-syndrom kan sies å ha en ”usynlig” lidelse. Vanskene er problematiske å begripe både for omgivelsene og for dem som selv har diagnosen.

Slitsomt å forstå ”ubegripelige selvfølgeligheter”

Personer med Asperger-syndrom kan fungere både fremragende og normalt i mange henseender. Det oppleves derfor som ufattelig når helt selvsagte sosiale signaler misoppfattes, når vanlige sosiale regler og omgangsformer brytes eller en indirekte høflig anmodning ikke blir oppfattet. For mennesker med Asperger-syndrom er det oftest vanskeligst å forstå forhold som er nedfelt i vår kultur og som vi sjelden er oss bevisst, alt det som andre tar for gitt. Dette oppleves som ubegripelige selvfølgeligheter. Forhold som det blir fokusert på, og som bevisst inngår i læring eller oppdragelse, er lettere å tilegne seg. Mennesker med Asperger-syndrom trenger i stor grad å lære eksplisitt det som andre lærer intuitivt. Hans Asperger, psykiateren som har gitt syndromet sitt navn, skrev: ".. lærere som ikke forstår at det er nødvendig å lære barna tilsynelatende selvfølgelige ting, vil føle seg utålmodige og irriterte."

Syndromet griper på en ofte uforståelig og uventet måte inn i de fleste livsområder og fører til vansker med å forstå og mestre ting som andre ser på som selvsagte, liketil og naturlige. Misforståelser som oppstår er ofte ganske subtile og vi har vanskelig for å sette ord på dem. Vanskene som viser seg i hverdagen til personer med Asperger-syndrom oppleves av omgivelsene som uventede, forbløffende og ubegripelige. En kan oppleve brudd med sosiale konvensjoner og høflighetsregler. En ung mann som kom på julebord, sa for eksempel ”Nei takk. Jeg har nettopp spist”, da han ble budt til bords. Deretter gikk han og satte seg for seg selv og leste i PC-bladene som han hadde tatt med hjemmefra. Sosial naivitet og sosial klossethet virker særlig underlig hos personer som viser fremragende kunnskaper og ferdigheter på andre områder. De intense særinteressene som de fleste med Asperger-syndrom har, er også med på å gi både et påfallende og forbløffende inntrykk. Det å holde lange foredrag om romfartshistorie, jernbanens rutetider eller det periodiske system er bemerkelsesverdig og kan virke upassende i mange sammenhenger.

Asperger-syndrom er en usynlig funksjonshemming som det er vanskelig for omgivelsene å begripe. Vanskene som i stor grad berører evnen til å forstå andre mennesker, er også usynlige og ubegripelige for de som selv har Asperger-syndrom. De opplever sterkt at de er annerledes uten helt å forstå hva dette innebærer. Det er ikke uvanlig at de sammenligner seg med ”aliens” eller ”utenomjordiske” fra andre planeter. Noen beskriver seg som ”utlending over alt” eller ”kronisk turist”. Gode språklige ferdigheter og omfattende kunnskaper på enkelte områder, kan føre til overdrevne forventninger fra omgivelsene. Mange barn med Asperger-syndrom opptrer også svært veslevoksent; noen ganger som en ”liten professor”. Som barn blir de derfor ofte møtt med liten forståelse for at de trenger hjelpetiltak. Det er en tendens til at omgivelsene bagatelliserer problemene de sliter med. Ofte blir de avvist av hjelpeapparatet fordi deres intelligensnivå er innen normalområdet. Mange foreldre har slitt i flere år med å overbevise skolen om at deres barn, som kanskje er flinkest i klassen i geografi, trenger særskilte hjelpetiltak. På den annen side kan noen ganger klossete og hjelpesløs sosial opptreden føre til undervurdering og for lave forventninger til skoleprestasjoner eller arbeidsevne.

Problemer med å tolke utsagn
Mennesker med Asperger-syndrom har vanligvis et stort vokabular og god grammatikk. Mange snakker flere språk. De språklige problemene er hovedsakelig knyttet til bruk og forståelse av språk i en sosial kontekst. Mennesker med Asperger-syndrom kan ha vanskelig for å få forstå hva andre sier, til tross for at de "kan" ordene som blir brukt. Tonefall, gester, mimikk og kroppsspråk blir ofte feiltolket eller ignorert. Språk brukt i overført betydning som metaforer og ironi, kan forståes helt bokstavelig. Mye tid og energi går med til å forsøke å analysere hva andre mener. Flere forteller at de ofte må engasjere seg i en slags "oversettelsesvirksomhet". De kan gruble på detaljer, sette opp og undersøke ulike hypoteser og likevel ofte overse det vesentlige. Slike bevisste forsøk på å finne ut hva folk mener, tar lang tid og oppleves som veldig slitsomt. En mann med Asperger-syndrom fortalte at å forstå ironi var svært vanskelig: ”Det verste er tiden fra noe blir sagt til jeg forstår. Jeg deler denne tiden systematisk inn i tre faser: fremføringsfasen, tvilsfasen og resultatsfasen. Det er greiere med folk som kjenner meg for de sier fra når det er en fleip.”

Mentale kapasitetsproblemer på grunn av manglende automatisering og snevre, private referanserammer, kan ofte vanskeliggjøre forståelsen. Kapasiteten til å samtidig oppfatte og tolke flere språklige aspekt blir begrenset. En må lynraskt og samtidig blant annet oppfatte hva som sies, hvem som sier det, hvordan det sies og hva en ser og hører rundt seg. Og dette må samtidig knyttes til hva en generelt vet om denne type situasjoner og utsagn. Ofte kan grubleriene over hva andre egentlig har ment omfatte hendelser som går langt tilbake i tid. En ungdom med Asperger-syndrom pleide ofte å spørre foreldre og lærere om hva de mente med ting de sa måneder tilbake i tid. Som regel husker de ikke hva de har sagt eller ment. En gang kom imidlertid læreren på situasjonen og forklarte at utsagnet ikke var ment bokstavelig, men som en lett spøk henvendt til en annen. Ungdommen foreslo da at læreren hver gang hun spøkte eller sa noe i overført betydning skulle gi et spesielt tegn.

Bokstavelig forståelse er en vanlig grunn til at barn med Asperger-syndrom misoppfatter hva andre mener. Bokstavelig og rigid forståelse er ofte en kilde til påfallende og forbløffende misforståelser. For eksempel fortalte en mor at sønnen hennes lyste opp av glede da hun en gang oppgitt og irritert sa: ”Nå er det altså aller siste gangen jeg ber deg rydde på rommet ditt!” – ”Det var fint”, svarte han, ”for jeg blir så sliten av det maset ditt”. En jente med Asperger-syndrom var på legebesøk, og mor hadde forberedt henne godt. Likevel fikk jenta et skikkelig raseriutbrudd utenfor legekontoret etterpå. ”Du sa at jeg skulle sprøyte, du! Men de bare kastet den i søpla etter at de hadde stukket meg” sa hun fornærmet til mor.

At mange ord, begreper og hendelser er uklare og fordrer forståelse i forhold til flytende kriterier, er en stadig kilde til fortvilelse. Relative, upresise og udefinerte ord og begreper er vanskelige. Problemene med å forstå hva andre sier gjenspeiler kanskje først og fremst en grunnleggende mangel på forståelse av sosial kontekst, andres intensjoner og hva andre er opptatt av. En mor som roper ”Nå står middagen på bordet!!”, mener ikke å overbringe en tørr saksopplysning. Intensjonen med ytringen er for de fleste av oss helt åpenbar. Indirekte henvendelser og andres underforståtte intensjoner med en ytring, har mennesker med Asperger-syndrom store vansker med å oppfatte. Vanlige reaksjoner hos mennesker som omgås personer med Asperger-syndrom er sinne og irritasjon. Det skjer ofte når omgivelsene tar det som selvsagt hva som skal gjøres og personen med Asperger-syndrom allikevel misforstår. En lærer som henvendte seg til en elev og spør: ”Kan du tørke av tavla?", venter ikke at eleven stolt og smilende svarer ja for deretter rolig å bli sittende. Når mennesker med Asperger-syndrom misforstår noe selvsagt, fører dette ofte til smil eller latter. I slike situasjoner hvor det er naturlig å le eller smile, blir dette opplevd som belastende av mennesker med Asperger-syndrom. Ofte er de andres reaksjoner uforståelige for dem. I en samtale der temaet var hvorledes en kunne sammenligne nordmenn med mennesker fra andre land, ble det uttalt at nordmenn er ganske kjølige mennesker. En person med Asperger-syndrom repliserte da raskt: ”Der tar du feil! Alle mennesker i verden har samme kroppstemperatur. Den er 37 grader Celsius. Den kan imidlertid stige til 40 grader Celsius, men da er menneskene meget syke. Er temperaturen særlig over 40 grader, da er de faktisk døde!”

Vanskelig å delta i samtaler

Mennesker med Asperger-syndrom har vansker med å delta i en samtale. Samtalene deres preges av mindre gjensidighet enn hos andre. På verbale og nonverbale henvendelser kan de reagere feil eller overse henvendelsen. Vanlige markører for å vise interesse, at man hører etter eller ønsker å ta tur i samtalen, kan mangle; for eksempel det å se på den man snakker med. Noen kan stirre intenst på den de snakker med, gå tett inn til kroppen, opp i ansiktet på samtalepartneren og stirre dem rett inn i øynene. Dette kan oppfattes ubehagelig av samtalepartneren. Andre virker helt uinteresserte, vender seg bort, lytter med lukkede øyne eller snakker utydelig.

Manglende forståelse for hva som er vanlige tema og hva andre er interessert i, kan gjøre det vanskelig å delta i en samtale. Det fortoner seg som merkelig når noen spør: ”Hva har du gjort i ferien?” og personen som blir spurt ikke kan gjøre rede for seg. Enkelte kan spørre tilbake: ”Hva vil du vite? Vil du vite togtidene på reisen min? Hva jeg spiste? Eller hva?”. Yngre barn med Asperger-syndrom mestrer ofte ikke å fortelle om noe som har skjedd, uten at tilhøreren hjelper til og strukturerer fortellingen ved hjelp av spørsmål eller hint. Når et barn med Asperger-syndrom skal fortelle om hva de har gjort i helga eller ferien, kommer de ofte med konkrete beskrivelser av hendelser som andre opplever som uvesentlige i forhold til det som skjedde. Langt opp i voksenalderen kan det være vanskelig for mennesker med Asperger-syndrom å svare på spørsmål om hva de pleier å gjøre, eller andre former for spørsmål som krever at de skal generalisere på tvers av ulike hendelser. Problemene med å ta en annens perspektiv, ha samme fokus som andre og forstå andres hensikter og intensjoner kan gjøre det vanskelig å fortelle om hendelser. Vesentlig i det å kunne fortelle en historie, er å gjøre klart hensikten eller meningen med det som skjedde og derved kontekstualisere hendelsene. Et spesielt problem er at mennesker med Asperger-syndrom ofte trenger å fortelle seg ferdig med det de har begynt å snakke om. Dette gjør at de kan bli langtekkelige og omstendelige.

Dårlige samtaleferdigheter viser seg ofte ved at mennesker med Asperger-syndrom ikke følger sosiale regler for det å delta i en samtale. På arbeidsplassen kan det være at personen med Asperger-syndrom prater for lenge når arbeidskamerater stanser opp for å utveksle noen vanlige høflighetsfraser. Praten kan i tillegg ofte bli for stereotyp eller intens. Mange mennesker med Asperger-syndrom har vansker med å oppfatte et hint om å avslutte en samtale. Andre kan ta hintet, men vet ikke hvordan de skal avrunde. Det å snakke i telefonen kan for noen være enklere enn å delta i en samtale ansikt til ansikt. Andre har imidlertid store vansker med både å innlede og avslutte en telefonsamtale.

Mennesker med Asperger-syndrom blir ofte oppfattet som usosiale. Dette har flere årsaker. Fordi de ofte ikke skjønner det som blir snakket om og ikke kan de sosiale spillereglene for sosialt småprat, blir de ofte tause og kan virke mutte. På grunn av sin manglende evne til å mestre sosiale samspill, vil det ofte synes som om de foretrekker å være for seg selv. Særlig i situasjoner med løsprat og mange til stede, vil mangelen på mestring av samtaleformen føre til at personen trekker seg litt eller virker fjern. Mangel på vanlige samtaleferdigheter gir ofte et inntrykk av at mennesker med Asperger-syndrom er uinteresserte i andre mennesker.

Oppgaver for en tolk

Mange mennesker med Asperger-syndrom kan ha bruk for tolketjenester på lik linje med fremmedspråklige. Tar vi på alvor hvordan de selv opplever å være ”evige turister”, er det bare vanlig høflighet å utstyre dem med en turistbrosjyre med viktige opplysninger. De bør i tillegg få en guide eller tolk i denne kulturen som oppleves så fremmed og der de ikke kjenner alle kodene. I situasjoner som er av vesentlig betydning for deres liv, burde mennesker med Asperger-syndrom ha en ”tolk” tilstede som sikret at de selv forsto hva andre sa og mente, og som kunne forklare for kommunikasjonspartnerne hva de selv prøvde å formidle og var opptatt av. En tolk bør forklare implisitte kontekstuelle forutsetninger, sette ord på mimikk, gester, kroppsspråk og tonefall og oversette ironi, metaforer, spøk og vitser. Tolken bør også forklare kommunikasjonspartnerne hva personen med Asperger-syndrom ofte kan misforstå, hva personen er opptatt av og spesielle atferdsmønstre og reaksjonsformer. Særlig trenger andre å bli forklart hvor uheldig det er å ”hinte” eller å stille åpne spørsmål. Tolken bør oppklare - og helst forebygge - misforståelser og konflikter. Det er særlig behov for tolking i nye situasjoner og når det er avgjørende å lykkes med en gang, for eksempel i møtet med en ny arbeidsplass. Jobbintervju er en typisk situasjon der mange med Asperger-syndrom kommer til kort. Klossete væremåte, misforståelser og dårlige samtaleferdigheter fører til at mange bedrifter går glipp av ofte høyt kvalifiserte arbeidstakere.

Det kan også være spesielt behov for tolk i situasjoner hvor det kan oppstå negative reaksjoner, som kaosreaksjoner, stress, fortvilelse, konflikter, selvskading, isolasjon og flukt. For eksempel opplevde støttekontakten til en gutt med autisme ofte store problemer når de gikk tur i byen. Hver gang støttekontakten stanset, ble gutten svært urolig. Han ropte og løp av sted med fare for å skade seg i trafikken. Støttekontakten fikk så forklart guttens vansker med å forstå sosiale situasjoner og ble rådet til å forklare i forkant hvorfor de måtte stanse, hva som kom til å skje, hvor lenge de skulle stå og hva som skulle skje etterpå. Det var nødvendig å si: ”Nå ser jeg en gammel klassekamerat borti gata der. Han kommer imot oss. Det er vanlig å hilse på gamle klassekamerater. Og siden jeg ikke har sett ham på to år, er jeg nødt til å snakke med ham en liten stund. Det skal ikke ta mer enn to minutter. Du behøver ikke å si noe. Du skal bare stå helt stille ved siden av meg. Etterpå skal vi gå videre til kaféen som avtalt.” Slike eksplisitte forklaringer førte til at gutten ble rolig når de måtte stanse. Gutten opplevde også å bli møtt med respekt i stedet for irettesettelser. Et annet eksempel er en kvinne som arbeidet på en fabrikk der hun utførte sine arbeidsoppgaver presist og raskt, men hun mestret ikke pausene. Hun spiste heller matpakken på toalettet eller ved arbeidspulten sin, enn på pauserommet. Problemet var at hun aldri forsto vitsene og historiene som ble fortalt i pausen, og hun følte at hun dummet seg ut hvis hun sa noe mens det var småprat. Etter hvert var det en kollega som ble interessert i henne og som kort forklarte poenget i de andres fleip og vitsing. Aller viktigst var at kollegaens forklaringer gjorde at hun forsto at fleipen og latteren sjelden dreide seg om henne. Det å få en slik fortrolig ”tolk” på jobben gjorde at kvinnen slappet mer av og klarte å delta i noen uformelle sammenhenger.

Asperger-syndrom er på mange vis en usynlig og ufattelig funksjonshemming. Det er vanskelig å fatte at selvfølgelighetene kan være så problematiske å forstå. Det blir også vanskelig å se behovet for hjelp og lett å tro at personen ”kan når han vil”. I skolesammenheng vil en lærer som tolker for disse elevene legge vekt på å informere eleven tilstrekkelig. Eleven må til enhver tid være informert om hva som forventes av ham og hva han kan forvente av andre. En må formidle tydelig oversikt og struktur, skriftlig og skjematisk dagsplan og plan for hver arbeidsøkt samt plan for pauser. I stedet for mas formidler en beskjeder og prosedyrer skriftlig. Åpne eller vage oppgaver blir tolket og strukturert slik at det vesentlige fremheves. Tolken uttrykker seg entydig og snakker ikke på en indirekte eller underforstått måte. Talemåter som kan forstås bokstavelig, ironi, sarkasmer og uforståelig humor må unngås. Lange forklaringer må omskrives til enkle prosedyrer eller klare og entydige regler. En må tolke hendelser i forkant og oppklare misforståelser i etterkant (se Hernar, 2005; Reigstad, 2003). En tolk vil dempe stress ved å legge til rette slik at eleven unngår kognitiv overbelastning, for eksempel ved å ikke kommunisere om flere ting samtidig. I tillegg til lærerens tolkning kunne det kanskje være en idé å gi alle assistenter til elever med Asperger-syndrom en ny tittel. I stedet for vage instrukser om å ”passe på” eller ”hjelpe” kunne de først og fremst få oppgaven som tolk - situasjonstolk.

Litteratur

 

Asperger, H. (1944): Die "Autistischen Psychopaten" im Kindesalter. Archiv für Psychiatrie und Nervenkrankheiten, 117, s.76-136.

Hernar, B. (2005). Temahefte: Å undervise en elev med Asperger syndrom. Eksempler på pedagogisk tilrettelegging og forebygging av psykiske vansker. Oslo: Nasjonalt Kompetansenettverk for Autisme.

Martinsen H., Nærland, T., Steindal, K., Tetzchner, S.v. (in press) Barn og ungdommer med Asperger-syndrom 1, Prinsipper for pedagogisk tilrettelegging og sosialt fellesskap. Gyldendal.

Reigstad, T.L. (2003): Tilrettelegging for utvikling og mestring av sosiale ferdigheter for elever med Asperger syndrom i vanlig skole. Autismeforeningen i Norge.

 

Situasjonen er helt annerledes for de som ikke har en normal samtalesituasjon som basis for sin kontakt med omverdenen. Kari Steindal skriver om mennesker med asberger syndrom som har store vansker med å forstå sosiale situasjoner og sammenhenger. Språket kan være godt nok, ja svært godt, og det kan hende at vedkommende kan veksle mellom mange språkkoder. Men samtalesituasjonen oppleves likevel som vanskelige fordi vedkommende ikke forstår intensjonen med de andres utsagn. Var dette ment å være morsomt eller var det alvor? Hva forventer samtalepartneren at jeg skal gjøre nå – er det min tur til å si noe, eller skal jeg bare lytte. Kari Steindal beskriver hvordan personer med asberger hele tiden føler seg som er turist i sitt eget miljø. De trenger en situasjonstolk for å takle den alminnelige hverdagssamtalen. Hverdagssamtalene er svært krevende både for den med asberger og samtalepartneren. Hva har logopeden å bidra med i denne type kommunikasjonsvansker? Linds artikkel om samtaleanalyse og arbeid med reparasjonsstrategier kan være vel verd å studere nærmere.

Mennesket som kommuniserende vesen – i motsetning til å være et vesen som kommuniserer - er Per Lorentzens utgangspunkt i møte med utviklingshemmede og hjerneskadde. Selve vår mulighet for å bli en person som opplever mening, forståelse og betydning i de stimuleringene som treffer oss, ligger i dette utgangspunktet. Mennesket er karakterisert ved å reagere på forhold i omgivelsene og å uttrykke disse reaksjonene. Lorentzen betegner dette som vår utviklingsmessige grunnmatrise. Kommunikasjon må derfor ses som noe annet og langt videre enn tekniske ferdigheter i å beherske bestemte språkkoder eller visse kommunikative hjelpemidler.

Marit Molund Koss sin artikkel tar opp hvordan logopeden kan bistå de voksne rundt barnet med språkvansker. Foreldrene er nøkkelpersoner i sitt barns utvikling av språk og sosiale ferdigheter. Det finnes mange rapporter fra skolevirkeligheten som viser at det er langt mellom visjoner om samarbeid og praktisk virkelighet. Rapportene fra ulike undersøkelser tyder på at pedagogene forstår samarbeid som informasjon fra den ene til den andre, og da primært fra skole til foreldre. Det er ikke dette som er Koss sitt anliggende. Hun beskriver ulike modeller for samarbeid der eksperten, logopeden i vår kontekst, har ulike typer ekspertroller, og modell der foreldrene selv velger ut hva som passer dem best. Artikkelen gir innspill til å reflektere over egen rolle i samarbeidet.

Ernst Ottem og Jørgen Frost presenterer Språk6-16 i en grundig og informativ artikkel. Språk6-16 er en ny screeningstest som er tenkt som et første nivå i utredning av språkvansker når en lurer på om språket er adekvat for alderen. Testen gir en generell språkskåre og har supplerende tester som gir informasjon om grammatisk kompetanse, fonologisk bevissthet og lesing. Utgangspunktet for testen er ny kunnskap om mulige markører for spesifikke språkvansker. Testen fyller et tomrom når det gjelder hjelpemidler for undersøkelse av språkvansker for barn og ungdom.

Ellers inneholder bladet mange gode og spennende innspill fra medlemmene. Det er debattinnlegg om NLLs arbeid for logopeditilbudet i Norge og eksempler til etterfølgelse fra både Orkdal og Rogaland. Våre faste spalter går ufortrødent videre også i dette nummeret og bidrar til kunnskap om logopedenes arbeidsvilkår og tanker om egen rolle.

På slutten av et år faller det naturlig å takke for samarbeidet i det året som går mot slutten. Redaksjonen vil rette en takk til alle bidragsytere – uten dere ble det ikke et leseverdig blad. Vi vil framheve Bredtvet kompetansesenter spesielt. De har bidradd med ni artikler fra desember i fjor til desember i år. Det viser en velvilje til å bidra som redaksjonen vet å sette pris på.

Redaksjonen benytter anledningen til å ønske alle en fredfull jul og et godt nyttår!