Meny

Leder


Nytt år – nye muligheter i profesjonalisering av logopedien

Det er et nytt år i tidsskriftet, og med det nye året følger nye muligheter. Når dette skrives har den øverste skalken av sola så vidt klatret over horisonten i mørketidslandet. Da vet vi at det går mot lysere tider og vi har fått igjen troen på mulighetene til å fornye oss – både på den ene og den andre måten.

Tidsskriftet har fornyet seg med ny forside. Redaksjonen inviterte leserne til å komme med forslag. Vi har fått to forslag og redaksjonen har kåret en vinner. Vi lovte ære og berømmelse til det beste forslaget, og styret for Norsk Logopedlag, v/ Randi Fosser, har lagt seg i selen og kommet med det beste forslaget. Hun har så søkt profesjonell hjelp hos grafisk designer Harry Welten. Redaksjonen gratulerer Welten og styret og håper at leserne blir like fornøyde som redaksjonen.

I dette nummeret starter en ny etterutdanningsserie. Intensjonen er å få andre faggrupper til å skrive om tema som er nyttige for logopeder. I fem numre har vi hatt lingvister som har skrevet om språklige tema, og oppdatert og utvidet vår kunnskap på det området. I år har vi fått nevrologer til å skrive om de medisinske sidene ved sykdommer som berører evnen til å uttrykke seg. Først ut er professor Aarli ved Haukeland universitetssykehus som skriver om ALS. Det er en informativ artikkel som gir oss medisinsk bakgrunn for å forstå sykdommens art, hva som skjer når sykdommen utvikler seg og hvilke behandlingsmuligheter som finnes. Artiklene følges opp av logoped Tone Sandmo som har lang erfaring fra Haukeland sykehus i arbeidet med ALS pasienter.

Vi fortsetter profilen med å ha en viss faglig konsentrasjon i hvert nummer uten å ta skrittet fullt ut til temanummer. I tillegg til det nevrologiske retter vi søkelyset mot skriftspråklige utfordringer fra ulike vinkler. Vi har to meget interessante artikler i dette nummeret som belyser ulike sider ved lesing. Førsteamanuensis Uppstad og stipendiat Solheim, begge ved Universitetet i Stavanger, har som utgangspunkt at studium av ferdigheter i skrevet språk må bygge på innsikten om hele bredden av individer som deler ferdigheten – inkludert døve lesere. Kan da leseforståelse i prinsippet være lik lytteforståelse? Er den nære koblingen mellom lytteforståelse og leseforståelse som uttrykkes i leseformelen – lesing = avkoding x forståelse – holdbar? Spørsmålene utfordrer.

Så er det professor Vonen ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo og Skådalen kompetansesenter som skriver om leseopplæring av døve. Døve er en svært lite homogen gruppe. Vonen beskriver noe av heterogeniteten, presenterer ulike språkopplæringsmodeller og stiller interessante spørsmål som vi ennå ikke vet svaret på, for eksempel hvorfor noen audiologisk døve blir gode lesere når vi vet hvor viktig fonologisk bevissthet er for leseutviklingen hos hørende? Også her utfordres ”vedtatte” sannheter.

Vi har også en artikkel om logopedutdanning i Dubai ved undervisningsdosent Torill Fiva ved Høgskolen i Bodø. I Dubai er flerspråklighet en naturlig del av virkeligheten, og dermed en naturlig del av det logopediske arbeidet for de fleste. Perspektivet skifter fra enspråklighet som det ”normale” til flerspråklighet som det vanlige.

Noen av de faste seriene går videre. Yrkesetikk fortsetter. Det er et viktig tema som ivaretas av et utrolig trofast utvalg. De siste to årene er det Olav Sveen som nummer etter nummer skaffer skribenter med viktige innspill innenfor det yrkesetiske området.

Serien ”Min logopediske hverdag” har fornyet seg og gått over til å hete ”Det gode eksempel”. Om det virkelig blir en serie, vil framtiden vise. Det er avhengig av at medlemmene er villige til å dele erfaringer med andre om det som fungerte i en gitt situasjon. Redaksjonen ber ikke om det helt ekstraordinære, men arbeidsformer, organiseringer, hjelpemidler, samarbeidsrelasjoner som har fungert. I ”Det gode eksempel” rettes oppmerksomheten mot praksis mens artiklene ivaretar den mer teoretiske vinklingen på logopedien og de hjelpefagene vi er avhengige av. Eli Qvenild introduserer vår nye serie ved å presentere ”Sareptas krukke”.

I dette nummeret presenterer vi fagutvalgets kurspakke i forbindelse med Landsmøtet 2006. Redaksjonen vil gjerne reklamere for både kurs og landsmøte. Landsmøtet fordi en spesielt viktig sak som har betydning for absolutt alle logopeder skal opp – skal NLL bli en fagorganisasjon? Hvilke konsekvenser vil det kunne ha? Vi viser til Nytt fra styret angående den saken. Vi vil også reklamere for kursene. NLL arbeider for at logopedien skal være en profesjon. Et av de viktigste kjennetegn på en profesjon er at den forvalter en spesiell kunnskap. Skal det være en sannhet uten for mange modifikasjoner, forutsetter det medlemmer som er opptatt av å oppdatere sin faglige kunnskap. NLLs kurs er en viktig arena for oppdatering innenfor de ulike logopediske emnene. Vi oppfordrer derfor medlemmene til å lese informasjonen og la seg inspirere til å melde seg på kursene.