Meny

Redaktørens side


Gratulerer med dagen, 6. mars!

6. mars markeres logopediens dag over hele Europa. Sentrale spørsmål for logopeder overalt i verden er; hvordan arbeide på beste måte for alle mennesker som har vansker med tale, språk, språklige symboluttrykk, stemme eller svelging? CPLOL (den europeiske logopedorganisasjonen) har vedtatt at årets tema for 6. mars skal være ”flerspråklighet”, og fjorårets tema var tidlig språkutvikling. I årets første nummer av Logopeden viser Eva Janitz og Randi Ballari at de følger CPLOLs oppfordring gjennom brosjyrene ”Språk i vuggegave – og veien til tospråklighet”, oversatt til samisk og russisk. Logoped Marit Molund Koss forteller senere i dette nummeret om bakgrunnen for dagen, og har mange kreative forslag som redaksjonen håper logopeder virkeliggjør 6. mars. Logoped Inger F. Lea følger også opp dagen gjennom kalenderen med språktips som kan deles ut til barnehager, skoler og foreldre.    Logopediens dag er kun to år, så vi må ”hive oss rundt” slik at vi får etablert en tradisjon for å vise fram logopedien på denne dagen!

Hvorfor trenger vi logopediens dag? Logopeder må sørge for at foreldre, lærere, førskolelærere, helsepersonell og folk flest får vite hva som kan avhjelpes og ”fikses” hos en logoped. Jeg har fundert på hvorfor det fortsatt er så mange som ikke vet hva en logoped gjør. Er vi der vi trengs, eller er det andre der vi trengs?

I Norge burde det være en selvfølge at personer med ulike plager får kompetent hjelp. Ved fysiske eller psykiske plager har Norge klare retningslinjer for at behandling må utføres av kvalifisert personale, for eksempel leger, fysioterapeuter og psykologer. Når det gjelder språk- og talevansker er retningslinjene mangelfulle og uklare. Det er en slags aksept for at ufaglærte (assistenter, lærere, spesialpedagoger uten logopedi) kan gjøre logopedens jobb, og at logopeden i beste fall kan veilede ufaglærte til å gjøre logopedens jobb. Slike rutiner finns mange steder rundt om i landet, og er til og med lovpålagt gjennom PPTs plikt til systemrettet arbeid (og derav manglende tid til behandling av logopediske vansker). Grensen mellom å følge opp logopedisk arbeid og overtakelse av logopedens arbeid er etter min mening for lengst overtrådt, og logopediens dag og alle andre dager bør fremme et mål om logopeder i logopedisk arbeid.

NLLs medlemskap i CPLOL viser et ønske om internasjonalt samarbeid. Redaksjonen i NTL har også tenkt denne tanken, og har i dette nummeret av Logopeden gleden av å presentere to danske artikler. Vi håper ikke det danske språk blir for slitsomt å lese. Evidensbasert forskning og praksis er et hett diskusjonstema innen flere fagområder, og har nylig nådd logopedien her på berget. Hermann Christmanns artikkel om evidensbasert stammebehandling viser bl.a. at det kan være kontroversielt og vanskelig å bedømme evidens på stammeområdet. Krav om effektivitet og behandlingsresultater medfører imidlertid at man ikke kan se bort fra evidensbaserte forskningsresultater ved valg av behandlingsmetoder. Redaksjonen håper å kunne følge opp temaet i senere nummer av Logopeden – kanskje er det ulike syn på temaet også innen norsk logopedisk praksis?

Artikkelen Constraint induced språkterapi av stipendiat Melanie Kirmess ved ISP i Oslo rokker ved tradisjonell afasibehandling og baserer resultater på evidensbasert forskning. Interessant lesing som kanskje vil vekke debatt med sin behavioristiske tilnærmingsmåte til afasibehandling.

Debatt har det også blitt om hvorvidt god eller dårlig språklig funksjon har betydning for stamming. I den forbindelse har Mørk, Heitmann og Sønsterud skrevet artikkelen ”Språkvansker og stamming, er det noen sammenheng”.

Kommunikasjonsperspektivet og samtalestøtte til afasirammede har vært sentralt tema innen afasibehandling de siste årene. I artikkelen ”Samtalepartnere for personer med afasi” beskriver Qvenild, Corneliussen og Lind samarbeid med Røde kors, hvor frivillige læres opp til å bli gode samtalepartnere for afasirammede. Gjennom Malene Henriksens artikkel Samtalestøtte til afasiramte og deres pårørende får vi et innblikk i hvordan kommunikasjonsperspektivet i afasibehandling gjøres ved Center for Hjerneskade i Danmark.

I tillegg til nevnte artikler har vi interessant stoff både om tanker, om materiell som kommer og spennende kurs som har vært.