Meny

Bokomtale - Språk. En grunnbok


Av Brit Marie Borch

SPRÅK. EN GRUNNBOK.

Kristian Emil Kristoffersen, Hanne Gram Simonsen, Andreas Sveen (red.)
567 sider.

ISBN: 82-15-00760-0
Universitetsforlaget

”Språk. En grunnbok” har ulike bidragsytere. Forfatterne Kristian Emil Kristoffersen, Helge Lødrup, Else Ryen, Hanne Gram Simonsen, Andreas Sveen og Rolf Theil er ansatt ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo, mens Kristin Meyer Bjerkan og Marianne Lind er ansatt på Bredtvet kompetansesenter i Oslo.

”Språk. En grunnbok” er skrevet for innledende kurs ved universiteter og høyskoler der grunnlaget legges for videre språkstudier. Boka introduserer begreper og analysemodeller språkstudenter trenger å lære. Den er også ment å fungere som håndbok for studenter på høyere nivå. Boka egner seg også meget godt for egne studier og fordypning. Kapitlene slutter med ulike øvingsoppgaver som kan diskuteres med medstudenter eller brukes til egen refleksjon. Etter hvert kapittel gies det også henvisninger til litteratur for videre lesning.

Boka er delt inn i tre store hovedavsnitt; ett om språklig kommunikasjon, ett om språket som system og ett om språklig variasjon. I innledningskapitelet Hva er språk? pekes det på sentrale egenskaper ved fenomenet språk; egenskaper som vedrører språk som kommunikasjonsverktøy, språk som et system av ord og regler for å kombinere disse.

I første hovedavsnitt taes opp hvordan språk fungerer som kommunikasjonsmiddel. Det fokuseres på hvordan vi mennesker bruker språket i ulike former for samhandling, hvordan betydning og mening oppstår og hvilken rolle språket spiller for vår virkelighetsopplevelse. I siste kapittel i denne hoveddelen avlives myten om at eskimoene har et særdeles stort antall ord for snø. Samtidig filosoferes det over hvorfor vi så lett lar oss fasinere av slike overdrevne påstander. Hadde det ikke vært mer fasinerende hvis eskimoene hadde et rikholdig vokabular for kameldrift? Kapittelet avrundes med refleksjoner om språk, tanke og erkjennelse på tvers av språklige grenser og utenfor språklige rammer.

I andre hovedavsnitt sees det nærmere på strukturelle egenskaper ved språket, det vil si hvordan ordene og setningene vi bruker i kommunikasjonen er bygd opp.  Kapitlene gir inngående innføring i grunnbegrep og tema som fonetikk, fonologi, leksikon, morfologi og syntaks. Siste kapittel her skiller seg noe ut fra de kapitlene i hoveddelen ellers. Det tar for seg fremmedspråkinnlæring. Det starter med å berette om en britisk oppdagelsesreisende på 1800-tallet som hevdet at han snakket mer enn 40 språk. I kapittelet taes det blant annet opp språklæringsevne, læringsstrategier og forholdet mellom tilegnelse av førstespråk og tilegnelse av andrespråk.

I siste hoveddel av boka sees det på språklig variasjon – både i tid og i rom. Her behandles tema som språktypologi der det blant annet fokuseres på bøyning og markering av setningsledd og leddstilling. I kapittelet om språkendring settes lyset på språkending på ulike nivå som lydendringer, semantiske endringer, leksikalske endringer og grammatiske endringer.  I temaet om språkvariasjon presiseres det at språk alltid og alle steder er i forandring. Her fokuseres det på geografiske og sosiale endringer. Bokens siste kapittel  Hva er lingvistikk? tar for seg begrepet lingvistikk. Lingvistikk betraktes som vidtfavnende med mange underdisipliner og spesialfelt. Kapittelet gir oss et omriss av sentrale lingvistiske teorier som er i omløp i aktuell forskningslitteratur.

I boken savnes der referanse til Vygotskijs teorier eller til hans bøker om utvikling av språk og sammenhengen mellom tale og tenkning som innfallsvinkel til å forstå språk som fenomen. Imidlertid, boken, Språk. En grunnbok, egner seg, i tillegg til å være en grundig innføringsbok om språk for studenter, meget godt for å gjenoppfriske og oppdatere seg innen de ulike områdene innen språk. Boken anbefales også å bruke som oppslagsbok.