Meny

Yrkesetikk


Det er lov å bruke hodet !

Jeg kan vanskelig tenke meg at du ikke forstår begrepet yrkesetikk og hvordan Norsk Logopedlag sine yrkesetiske retningslinjer skal forstås. Dersom du og jeg har samme forståelse, innebærer yrkesetikk å opptre korrekt og å ta de riktige beslutningene i løpet av en travel hverdag. Ja, du tenker rett; det handler om å bruke hodet.

At forskjellige profesjoner finner det formålstjenlig å utarbeide skriftlige retningslinjer for yrkesetisk atferd, bør ikke være til hinder for å bruke hodet. Når du gjør det, kan det være at du og erkjenner at vår egen innstilling er en sak å vurdere i utøvelsen av yrket. Har vi forstått det samfunnsoppdraget yrket er gitt og at vi forvalter dette ansvaret til brukerens beste? Her opplever jeg yrkesutøvelsens største friksjoner. Jeg bruker hodet og tenker som så: Hva er det brukeren med et logopedisk hjelpebehov trenger - da er svaret for meg rimelig greit – vedkommende trenger hjelp av en logoped slik at vansken bedres eller elimineres. Jeg anser ikke at samfunnsoppdraget mitt er å legalisere for eksempel sterk bruk av assistenter i norsk skole. At arbeidsgiveren min har et slikt ønske, setter meg i et etisk problemfelt eller moralsk dilemma.

Et annet vanskelig etisk område i min hverdag er voksenlogopedien. Den logopediske tjenesten som min kommune tilbyr voksne med logopedisk behov. Etter en lang forhistorie har kommunen endt opp med at alle slike behov som meldes kommunen, rutinemessig skal avslås. Begrunnelsen er jo den vi alle kjenner. Rikstrygdeverket tar seg av det økonomiske.  Uten å  drøfte denne biten videre, kjenner jeg at jeg som tillitsvalgt leder i Rogaland Logopedlag ikke helt vet hvordan jeg skal bruke hodet for ikke å delta i nedbyggingen av offentlige arbeidsplasser for logopeder. Jeg er jo ikke blind for å se hvordan kreative kommuneledere også ser anledning til å benytte mulighetene de er blitt oppmerksomme på for yngre logopedbrukere. Har ikke jeg og laget mitt et moralsk ansvar for at slike ting skjer?

Dersom lagets yrkesetiske retningslinjer m.a. har utspring i etisk filosofi om praktisk visdom, så mener jeg at vi som logopeder har begått et kollektivt brudd når det gjelder å ta vare på fagets allmenne anerkjennelse og respekt. Hos meg er det ikke tvil om at det over tid var gjennom klinisk logopedisk arbeid på den pedagogiske arena at fagets anseelse ble skapt. Her ble og økonomiske vilkår for alle fulgt opp.

Det fines en rekke normative etiske teorier. Grovt sett omhandler disse forholdet mellom det som betraktes som godt eller ondt, rett eller galt. Ved hjelp av teoriene orienterer tenkerene seg i motsetningskonflikter. Teorier med sine forskjellige former for etisk argumentasjon foreskriver ikke konkrete eller bestemte livs- og veivalg. Jeg finner ingen uttalelser om ekteskap og samboerskap ei heller om homofili og heterofili, rikdom og fattigdom. arbeidsgiver og arbeidstaker, lærer og elev, terapeut og klient. Ei heller finner jeg i teoriene noe i nærheten av et oppsett eller et kart over moralske landskaper.

Derimot finner jeg en rekke oppsett/kart over etikkens virkeliggjørelse – hva som er moralsk rett eller for så vidt galt. ”Du skal…..” kontra ”Du skal ikke…” Jeg går ut fra at du og kan få en rekke assosiasjoner til hva som gjennom tidene har vært å betrakte som rett kontra galt. Det kan være karttegnernes maktposisjon som gir en ”rett” til å hevde at fremmede tanker må knebles – ja til tider på grusomste måte, at etnisk rensing er et forsvarlig middel, at i et kart er det kamp mot terror som beskrives, mens den sammen kampen i et annet kart er kamp for frihet. En kan ikke annet enn å undre seg over hvordan slike mandater blir gitt. Dette er jo dramatiske eksempler, men jeg tviler ikke på at du glatt ser for deg dagligdagse situasjoner innenfor organisasjonen eller yrket hvor kartet/reglene settes som følge av et maktmandat. Begrepet ”flertallets tyranni” oppsto i sin tid for å analysere hvordan samfunnet truet individualitetens vilkår. I dag er det vel få som hevder at individualiteten har harde kår, men vel så interessant er meningenes vilkår. Hvordan påvirkes vi av den snikende, vage allestedsnærværende makt som er sosial i sitt utspring og i virkninger. Denne makten utøves gjennom forventninger, gjennom fordommer og konvensjoner. Begrepet er i seg selv så interessant i etisk forstand at det burde oppta alle som besitter makt, og det gjør vel du og?

De moralske handlingene – og her tenker en handlinger i ordets videste forstand – som vi skal eller ikke skal utføre, har alle dypest sett et utspring i etisk tankegang, i en eller annen form av etisk teori. Norsk Logopedlag sine yrkesetiske retningslinjer er i så måte intet unntak. Retningslinjene bygger på teorier om at handlinger skal ha rot i praktisk visdom og praktisk kunnskap. Følger vi retningslinjene er det bra for organisasjonen, det er bra for oss logopeder og det er bra for dem vi er til for. Noen har brukt hodet, norske logopeder har bifalt den bruken.

Bruk hodet; selv om det kan bli kappet av!  Det er farligere for oss alle om vi gjør som strutsen !

Helge Andersen, Leder Rogaland logopedlag