Meny

"LØPSK TALE"- en vanske med språkets form, innhold og bruk?


Av Gitte N. Gjersdal

Hvistendal

Gitte N. Gjersdal. Logoped MNLL. Master i spesialpedagogikk/logopedi. Arbeider som logoped ved Ullevålsveien spesialskole. Mail:

Artikkelen omhandler språklige områder som kan være svekket hos barn og unge med løpsk tale. Artikkelen bygger på mastergradsprosjektet ”Kommunikasjonsvansker hjå barn og unge med løpsk tale” (Gjersdal, 2006). Spørreskjemaet Children’s Communication Checklist- 2 (CCC-2) ble besvart av 14 personer med diagnosen løpsk tale. Resultatene viste at disse personene hadde vansker assosiert med både språkets form, innhold og bruk, basert på normer fra CCC-2. Det mest oppsiktsvekkende var at flest informanter viste vansker innenfor det semantiske aspektet ved språket.

INNLEDNING
Løpsk tale er en sammensatt vanske som har blitt viet lite oppmerksomhet. Det fikk jeg selv erfare da jeg holdt på med mitt mastergradsprosjekt. Det var spesielt to utfordringer jeg møtte. Den ene var at det er gjennomført lite vitenskaplig forskning på løpsk tale. Den andre utfordringen var å få tak i informanter med løpsk tale. Det ser derimot ut til at inntressen for løpsk tale er økende, og det var med stor glede og interesse at jeg leste i logopeden 3/07 at International Cluttering Association (ICA) var født (Heitman m.fl., 2007). Dette vil fungere som et viktig forum for både kliniske og vitenskaplige aspekter ved løpsk tale. Den økende interessen reflekteres også i arrangeringen av den første verdenskonferanse i løpsk tale i Bulgaria (mai 2007) og internasjonal konferanse for stamming og løpsk tale i Danmark (mai 2008).

Lite forskning på løpsk tale har bidratt til uklare definisjoner og manglende oversikt over symptomatologi som kjennetegner tilstanden. Når det gjelder kjønnsfordelingen kan se ut til at løpsk tale opptrer opptil fire ganger oftere hos gutter enn hos jenter (Preus, 1996; Teigland, 1997). Det blir også hevdet at løpsk tale har en betydelig arvelig komponent (Teigland, 1994; Myers & St. Louis, 1992). Etiologien er fortsatt uklar og mye blir foreløpig bygd på antagelser.

I dag eksisterer det fortsatt ikke noen entydig definisjon på løpsk tale. Typiske trekk ved tilstanden har tradisjonelt vært beskrevet som raskt taletempo samt sluking og omkasting av stavelser og ord (Dalton & Hardcastle, 1989; Bloodstein, 1995). Verdens helseorganisasjons diagnostiske klassifisering, ICD-10, vektlegger talemotoriske aspekter i diagnosen løpsk tale (WHO, 1993). I dagens amerikanske diagnosesystem, DSM-IV, er løpsk tale fremdeles ikke omtalt.

Begrepet ”talehastverk” er ofte benyttet for å beskrive symptomer hos personer med løpsk tale (Weiss, 1964). Fokus på det talemotoriske representerer det klassiske synet ved løpsk tale. Det klassiske synet reflekteres også i den norske betegnelsen ”løpsk tale”. Et annen tradisjon representerer et mer synergisk tankemåte, der man inkluderer flere symptomer og sider av språket (Myers, 1996). Weiss (1964) påpekte tidlig at løpsk tale er en kompleks vanske bestående av flere symptomer. Weiss beskrev løpsk tale som en sentral språklig ubalanse som påvirker alle sider ved kommunikasjonen. Daley & Burnett (1999) omtaler løpsk tale som en tilstand som gir utslag på fem ulike områder: motorikk, lingvistikk, tale, pragmatikk og kognisjon. I diskusjonen om hva som skal inkluderes i denne tilstanden er det flere som mener at løpsk tale bør bestå av flere undergrupper på grunn av vanskens mangfold og kompleksitet. Nelson (1996) fremhever at vansken er så ulik fra menneske til menneske at hvert enkelt individ med løpsk tale kunne hatt en undergruppe alene. Teigland (1997) viser til to hovedgrupper innefor diagnosen løpsk tale. Den første gruppen baseres på det klassiske synet på løpsk tale, der det talemotoriske er i fokus. Den andre gruppen er mer i samsvar med det synergiske synet på løpsk tale.

Formålet med mastergradsprosjektet var å undersøke hvilke kommunikasjonsferdigheter som kan være redusert hos barn og unge med løpsk tale. For å belyse dette tok jeg i bruk spørreskjemaet Children’s Communication Checklist-2 (CCC-2).Bruk av CCC-2 kan gi en generell screening av kommunikasjonsvansker hos barn og unge (Norbury m fl., 2004). Rasjonale for å bruke CCC-2 var å skaffe en mest mulig valid vurdering av hvilke kommunikasjonsferdigheter som kan være svekket hos barn og unge med løpsk tale. Children’s Communication Checklist-2 består av 70 items (utsagn) som skal besvares basert på frekvens av en bestemt observert atferd. Sjekklisten er inndelt i ti kommunikasjonsområder: tale, syntaks, semantikk, sammenheng, upassende initiativ, stereotypt språk, bruk av kontekst, ikke-verbal kommunikasjon, sosial relasjon og interesser (Bishop, 2003). De fire første skalaene (tale, syntaks, semantikk og sammenheng) utgjør språklig struktur. De neste fire skalaene (upassende initiativ, stereotypt språk, bruk av kontekst og ikke-verbal kommunikasjon) er ment til å dekke pragmatiske aspekter ved kommunikasjon. De to siste skalaene (sosial relasjon og interesse) undersøker atferd som vanligvis er svekket hos barn og unge med autistiske vansker (ibid.). Spørreskjemaet består også av en generell kommunikasjonsskåre (GCC). Den er basert på alle skalaene unntatt sosial relasjon og interesse. Generell kommunikasjonskåre er ment til å identifisere klinisk signifikante kommunikasjonsvansker (ibid.).

METODE OG UTVALG
Studiet er en kvantitativ undersøkelse med survey som design. For rekruttering av flest mulig informanter ble det ikke satt noen geografisk avgrensing. Informanter ble rekruttert via flere kompetansesentre og logopeder rundt om i hele landet. Jeg satt til slutt igjen med 21 barn og unge, i alderen 9-16 år, med diagnosen løpsk tale. Inkluderingskriterier var: en antatt normal hørsel, norsk som hovedspråk hjemme og at personene var i stand til å sette sammen ord til setninger.

Children’s Communication Checklist-2 er standardisert i Storbritannia på 542 normalutviklede barn i alderen 4-17 år (Bishop, 2003). Denne undersøkelsen er basert på en norsk oversettelse av CCC-2 (til internt bruk ved Bredtvet kompetansesenter) og ved bruk av de originale britiske normene. Spørreskjemaet er selvinstruerende og skal fylles ut av personer som kjenner barnet godt (Norbury m fl., 2004), i denne studien de foresatte. Spørreskjemaet opererer med en skalert gjennomsnittelig skåre på 10 for normalgruppen, og en cutoff skalert skåre på 5. Lavere skårer indikerer vansker ved den aktuelle skalaen. Children’s Communication Checklist kan identifisere barn og unge med en kommunikasjonsvanske gjennom den generelle kommunikasjonskåren (GCC). Spørreskjemaet opererer med en cutoff på GCC skåren på 55. Skårer under denne cutoffen indikerer kommunikasjonsvansker (Bishop, 2003). Dess mindre GCC skåre, dess større vansker med kommunikasjonen.

Paired sample t-test ble utført for å indikere forskjeller mellom delskårer i CCC-2. P-verdien for statistisk signifikans ble satt til .05 nivå. Deskriptiv statistikk og frekvensanalyser presenteres mot originale normative data fra CCC-2.

RESULTATER
Som omtalt ovenfor, var det 21 informanter som fikk tilsendt CCC-2. Av disse 21 var det 14 som returnerte CCC-2. Dette gav en svarprosent på 66.7. Når jeg fikk returnert ferdigutfylte CCC-2 viste 92.9 % av informantene seg å være gutter.

Paired sample t-test viste en statistisk signifikant lavere skåre for språklig struktur sammenlignet med pragmatisk skåre (t[13]=-3.777, p=.002). Det var også statistisk signifikant lavere skåre på språklig struktur sammenlignet med indikator for autistiske trekk (t[13]=-2.412, p=.031). Det var ingen statistisk signifikant forskjell mellom pragmatisk skåre og indikator på autistiske trekk.

Alle skalaer i gruppen løpsk tale var under medianen for normdataene (Fig 1). Alle skalaene som utgjør språklig struktur har også median under CCC-2 cutoff, mens både pragmatisk skåre og skåre for autisme viser median over CCC-2 cutoff. Dataene viser også en ekstrem skåre innen den semantiske skalaen samt to ekstreme skårer for interesse skalaen.

Fig 1

Figur 1 viser boxplot for CCC-2 skalaene. Stiplet linje over viser median for normutvalget (10,0), mens stiplet linje under viser cutoff skåre (5,0) for CCC-2. Ta = tale, Sy = syntaks, Se = semantikk, Sa = sammenheng, UI = upassende initiativ, SP = stereotypt språk, BK = bruk av kontekst, IVK = ikke-verbal kommunikasjon, SR = sosial relasjon og In = Interesse. Blå bokser = språklig struktur, grønne bokser = pragmatisk skåre og lilla bokser = autisme skåre

Deskriptiv statistikk viste en betydelig variasjon i utvalget indikert ved standardavvik fra gjennomsnittet (Tab. 2).

Fig 2

Tabell 2 viser deskriptiv statistikk for skalaene i CCC-2.  Tale, syntaks, semantikk og sammenheng utgjør skalaen språklig struktur. Upassende initiativ, stereotypt språk, bruk av kontekst og ikke-verbal kommunikasjon utgjør pragmatisk skåre, mens sosial relasjon og interesse indikerer autistiske trekk. Språklig struktur og pragmatisk skåre utgjør generell kommunikasjonsskåre (GCC).

Frekvensdata viser at flere informanter havner under cutoff skåren innen samtlige CCC-2 skaler. Det er flest personer lik eller under cutoff på delskårer som tilhører kategorien språklig struktur (Tab. 3).

Fig 3

Tabell 3 viser individuelle skårer på eller under cufoff for CCC-2.

På GCC skårer befinner ni av informantene seg under 5. prosentil. Dette utgjør 64,2 % av informantene. Syv av informantene har en skåre under 3. prosentil. Dette er den laveste cutoff i denne skåren. Fem av informantene skårer over 10. prosentil.

DISKUSJON

Språklig struktur
Språklig struktur består av, som vist, skalaene; tale, syntaks, semantikk og sammenheng. Resultatene indikerer at informantene med løpsk tale har store vansker innenfor skalaen språklig struktur, vist ved signifikant lavere skårer sammenlignet med pragmatiske skåre og indikator for autistiske trekk. Alle fire skalaene for språklig struktur har en median under den kliniske grensen. Legger en sammen disse fire skalaene er ni av informantene under cutoff på språklig struktur.

Ut fra denne undersøkelsen rapporterte foreldre at informantene med løpsk tale kan ha vansker med å snakke logisk, snakke sammenhengende, gi eksplisitt informasjon om det trengs og å kunne snakke om framtid og fortid (Bishop, 2003). Dette kommer blant annet frem av at ti informanter befant seg under cutoff på skalaen sammenheng. Disse funnene støtter Thomas & Carmack (1990) som har påpekt at samtalepartneren må jobbe hardt for å forstå talen til personer med løpsk tale, dette til tross for at ordene ofte er tydelig uttalt.

Tale er et av områdene, innenfor språklige struktur, hvor gruppen med løpsk tale hadde mange informanter under klinisk grense. Ti informanter var under cutoff. Denne skalaen måler grad av forståelse av talen som dekker uttale, flyt og tempo i språket (Bishop, 2003). Avvikende taleatferd er det trekket ved løpsk tale som har blitt sett på som det mest fremtredende. Selv om tale er en av de skalaene som mange i målgruppen skårer dårlig på, er det likevel ikke den skalaen som flest befinner seg under cutoff, slik man ville predikere ut fra det klassiske synet hvor man har hovedfokus på taleatferden.

Denne undersøkelsen viser at delskåren for semantikk utpeker seg med flest lave skårer på CCC-2. Hele 11 informanter var under cutoff. Semantikk blir plassert under språkets innhold og rører ved språket i sin helhet. Denne skalaen er ment til å måle forståelsen av ordets betydning og språkets innholdsaspekt (Bishop, 2003). Taleatferd, er som sagt, det mest vanlige rapporterte symptomet assosiert med løpsk tale. Det er derfor oppsiktvekkende at det er flere informanter som strever med semantikk. Det finnes få undersøkelser som har studert semantikk hos personer med løpsk tale. Becker & Grundmann (1970) viste at et av symptomene på løpsk tale er vansker med ordplassering samt ordletingsvansker. Senere har Daley og Burnett (1996) studert språkets innhold hos personer med løpsk tale. De påpeker at personer med løpsk tale ofte har et uorganisert språk som viser seg som vansker med ordets betydning.

Skalaen syntaksviser til bruken av setningslengde, ordstilling og grammatikk (Bishop, 2003). På denne skalaen var det ni informanter under cutoff. St. Louis & Myers (1997) ser syntaktiske vansker som et av områdene som barn og unge med løpsk tale sliter med. Dette påpekte også Preus (1987) som mente at et av trekkene til personer med løpsk tale var uorganisert setningsstruktur. Shipley & McAfee (2004) viste at personer med løpsk tale kan ha tendens til bytte om på ord i setninger og fraser.

Pragmatisk skåre og indikator for autistiske trekk
På skalaene upassende initiativ, stereotypt språk, bruk av kontekst, ikke-verbal kommunikasjon (pragmatiske skårer), sosial relasjon og interesse (autistiske trekk) har målgruppen median som befinner seg mellom cutoff og normalområdet. Dette kan forståes som skårer som utgjør en ”gråsone” av språkvansker. Mange i målgruppen med løpsk tale har en skåre som kan plasseres i dette området. Det er viktig å presisere at mange av informantene skåret under cutoff også på skalaer som utgjør pragmatisk skåre og indikator for autistiske trekk. Gjennomsnittet for alle fire skalaene i den pragmatiske skåren viser at seks informanter er under cutoff. Gjennomsnittet for skalaene som indikator for autisme viser at seks informanter er under cutoff.

For å kunne delta i en samtale er det ikke nok bare å forstå det som blir sagt av samtalepartneren, man må også kunne forstå den kommunikative intensjonen (Rommetveit, 1972). Som vist i resultatene er det flere informanter som viser utslag på den pragmatiske skåren. Dette gjelder blant annet skalaene upassende initiativ og bruk av kontekst, med seks informanter under cutoff for begge skalaene. Disse er ment til å måle evnen til å snakke passende til ulike mennesker, for eksempel at mengde og type kommunikasjon egner seg for situasjonen. Det kan også handle om forståelse av kontekstens rolle dens påvirkning på kommunikasjon. Videre måler pragmatisk skåre forståelse av intendert mening, respons og initiativ (Bishop, 2003). Daley & Burnett (1999) påpeker at personer med løpsk tale kan ha uhensiktsmessig turtaking som kan vise seg som ”feilaktig” initiativ. Dette støttes også av Teigland (1997) som har studert dialogferdigheter til barn med løpsk tale. Der viste resultatene at barn med løpsk tale ikke gav tilstrekkelig informasjon til samtalepartneren. De omformulerte blant annet ikke replikkene sine, dermed ble samtalen uforståelig eller vanskelig å forstå for samtalepartneren. Prutting & Kircher (1987) har studert ulike kommunikasjonssituasjoner hos personer med løpsk tale og konkluderer med at personer med løpsk tale avbrøt kommunikasjonen med andre i minst 50 % av situasjonene. De avbrøt blant annet verbal og paralingvistiske aspekter av kommunikasjonen. Dette kan handle om valg av tema, introduksjon, vedlikehold av samtalen og forandringer i turtaking, leksikalt utvalg og variasjon. Det kom også frem at denne gruppen viste vansker med forståelse og prosodiske trekk.

Weiss (1964) mente at personer med løpsk tale kan svikte i samtalesituasjonen og ha vansker med å ta samtalepartnerens perspektiv som taler og lytter. Andersson (2000) mener at barn og unge med pragmatiske vansker ofte viser problemer med å reparere en samtale om denne bryter samen. Myers & St. Louis (1992) hevdet også at personer med løpsk tale kan ha vansker med å opprettholde og reparere kommunikative sammenbrudd. I et studium av Bishop m.fl. (1994) blir det antydet at barn med pragmatiske språkvansker ikke taler mer en jevnaldrende barn med normal språkutvikling, men at disse barna viser en tendens til å ta flere initiativ som kan gi lytteren opplevelse av at disse barna taler mer.

Skalaen ikke-verbal kommunikasjon måler evnen til å ta i bruk og forstå ikke-verbale responser og atferd som kroppsspråk, blikk og gester (Bishop, 2003). Syv informanter skåret under cutoff på denne skåren.  Ikke-verbal kommunikasjon skal passe sammen med den verbale kommunikasjonen og understøtte denne. Vansker med ikke-verbal kommunikasjon hos personer med løpsk tale er noe som Daley & Burnett (1999) påpeker. De hevder at personer med løpsk tale responderer lite med blikk og gester samt lite ikke-verbal signaler.

Skalaene stereotypt språk måler evnen til å gi nok informasjon til samtalepartneren, og det å holde seg til samtaleemnet. Her skårer to informanter under klinisk grense. Til tross for at dette er den beste skalaen hos gruppen med løpsk tale, skårer gruppen som helhet likevel under normgrunnlaget i CCC-2.

Målgruppen viste også utslag på skalaen sosial relasjon. Denne skalaen sier noe om relasjoner til andre mennesker. Her var det fem informanter som befant seg under cutoff. Skalaen interesse skal fange opp hvorvidt personen pleier å gjøre ting alene eller sammen med andre mennesker. Her skårer syv informanter under cutoff. Ut fra denne undersøkelsen kan det se ut til at en del av informantene også strever med relasjoner til andre. Grunnen til dette er ikke nødvendigvis at de ikke har ønske om sosialt samspill med andre, men kan skyldes vanskeligheter med å forstå de sosiale spillereglene.

Form, innhold og bruk
Bloom & Lahey (1978) mener at å mestre språket er å mestre dens form, innhold og bruk. Tittelen på denne artikkelen er LØPSK TALE- en vanske med språkets form, innhold og bruk? Ni av informanter med løpsk tale viser utslag på den generelle kommunikasjonskåren (GCC). Syv av disse viser svært lave skårer (under 3.prosentil). Målgruppen var spesielt sensitive for språklig struktur. Indikert ved signifikant lavere skåre sammenlignet med pragmatiske skåre og indikator for autistiske trekk. Den skalaen som flest informanter hadde skåre under cutoff var skalaene semantikk, her var det hele 11 av 14 informanter som ble registrert under den kliniske grensen. Dette er oppsiktsvekkende siden det hyppigst rapporterte trekket ved løpsk tale går på taleatferden og ikke på innholdsaspektet. I tillegg var alle skalaene under median for normgrunnlaget i CCC-2. Mange av personene i målgruppen befant seg i en gråsone av språkvansker. Ut fra disse funnene kan en si at løpsk tale er en vanske med språkets form, innhold og bruk. Denne undersøkelsen støtter det synergiske synet på løpsk tale som mener at løpsk tale består av flere symptomer enn bare de talemotoriske. Ut fra dette kan det argumenteres for at betegnelsen løpsk tale ikke representerer et dekkende beskrivelse på denne sammensatte vansken.

Refleksjon
Dette har vært en undersøkelse som har gått i bredden. Ulempen er at man ikke kan fordype seg i den enkelte informant, og dermed miste mye informasjon om det enkelte personen med løpsk tale. Et sentralt spørsmål i denne undersøkelsen er hvorvidt den norske oversettelsen av CCC-2 representerer et valid spørreskjema. Siden sjekklisten ikke er standardisert etter norske forhold kan man ikke være helt sikker på om den måler det den er tenkt å måle. Når det gjelder bruken av survey må man også huske at svarene kan være påvirket av hvordan informantene tolker de enkelte formuleringene i spørreskjemaet. Dette er en ufordring som alltid vil være til stede i denne form for undersøkelse (de Vaus, 2002).

Når det gjelder mastergradsprosjektet, som denne artikkelen bygger på, satt jeg igjen med langt flere spørsmål knyttet til denne vansken enn før jeg startet. For tilstanden løpsk tale er det fortsatt mye uutforsket. Jeg registrerer en økende interesse og håper dette vil bidra til mer forskning på løpsk tale. Mer forskning vil også kunne bidra til at personer med løpsk tale kan få et bedre tilpasset behandlingstilbud basert på empiri og faglig kunnskap.

Av de 14 informantene inkludert i dette studiet var 92,9 % gutter. Dette er i tråd med hva fagfolk som Preus (1996) og Teigland (1997) sier om kjønnsfordelingen ved løpsk tale. Det kan tenkes at løpsk tale kan opptre ulikt hos gutter og jenter. Større fokus og økende forskingsinnsats øker mulighetene for å studere spesifisitet knyttet til kjønn. Det er også interessant å vite noe om utviklingsforløpet ved løpsk tale. I dag vet man lite om den førspråklige utviklingen hos personer med løpsk tale. Her vil videre forskning kunne bidra til tidlig identifikasjon og dermed mulighet for tidlig intervensjon.

Denne undersøkelsen bygger på et lite utvalg og representerer et lite bidrag i forståelsen av løpsk tale. Allikevel viser undersøkelsen tydelige mønstre i kommunikasjonsvansker hos barn og unge med løpsk tale. Vanskene kan knyttes til både språkets form, innhold og bruk.

Litteraturliste:

Anderson, C. (2000). Pragmatic communication difficulties. In: G. MacKay & C. Anderson [eds]. Teaching Children with pragmatic Difficulties of Communication. London: David Fulton Publishers.
Becker, K. P. & K. Grundmann (1970). Investigation on incidence and symptomatology of cluttering. Folia Phoniatrica. Vol: 22. pp. 261-271.
Bishop, D. V. M., J. Hartley & F. Weir (1994). Why and when do some language impaired children seem talkative? Journal of Autism and Developmental Disorders. Vol: 24, pp. 177-197.
Bishop, D. V. M. (2000). Pragmatic language impairment: A correlate of SLI, a distinct subgroup, or part of the autistic continuum? In: D. M. V. Bishop & L. Leonard [eds]. Speech and language impairements in children, Causee, Characteristics, Intervention and Outcome. Hove, UK: Psychology Press.
Bishop, D. V. M. (2003). The Children’s Communication Checklist Second Edition CCC-2 Manual. University of Oxford: The Psychological Corporation.
Bloodstein, O. (1995). A Handbook on Stuttering 5.ed. New York: Chapman & Hall.
Bloom, L. & M. Lahey (1978). Language development and language disorder. New York: Wiley.
Daley, D. A. & M. Burnett (1996). Cluttering: Assessment, treatment planning, and case study illustration. Vol: 21, No 3-4, pp. 239-248.
Daley, D. A. & M. Burnett (1999). Cluttering: traditional vives and new perspectives. In: R. F.Curlee [eds]. Stuttering and related disorders of fluency. New York: Thieme Medical Publishers.
Dalton, P. & W. Hardcastle (1989). Disorders of fluency. 2.eds. London: Whurr Publishers.
de Vaus, D. (2002). Surveys in social research. 5.ed. London: Routledge.
Gjersdal, G. N. (2006). Kommunikasjonsvanskar hjå barn og unge med løpsk tale. Ei undersøking med vekt på pragmatiske vanskar hjå barn og unge med løpsk tale. Oslo: Masteroppgave; ISP. UiO.
Heitmann, R. R., H. Sønserud, M. Mørk & K. Killingdalen (2007). First World Conference on Cluttering. Norsk tidsskrift for Logopedi. Nr. 3, s. 34-37.
Nelson, L. A. (1996). Critical review of the special edition on cluttering. Journal of fluency disorders. Vol: 21, No 3-4, pp. 345-348.
Norbury F. C., M. Nash, G. Baird & D. V. M. Bishop (2004). Using parental checklist to identify diagnostic groups in children with communication impairment; a validation of Children’s Communication Checklist-2. International Journal of Language and Communication Disorders. Vol: 39 pp. 345-364.
Myers, F. L. (1996). Cluttering: A matter of perspective. Journal of fluency disorders. Vol: 21, pp. 175-185.
Myers, F. L. & K. O. St. Louis (1992). Cluttering: Issues and Controversies. In: F. L. Myers & K. O. St. Louis [eds]. Cluttering: A Clinical Perspective. San Diego: Singular Publishing Group.
Preus, A. (1996). Cluttering upgraded. Journal of fluency disorders. Vol: 21, No 3-4 pp. 349-357.
Preus, A. (1987). Stamming og løpsk tale. Oslo: Universitetsforlaget.
Prutting C & Kircher D (1987) Aclinical appraisal of the pragmatic aspects of language. Journal of Speech and Hearing Disorder. Vol 52, pp. 105-119.
Rommetveit, R. (1972). Språk, tanke og kommunikasjon. Oslo: Universitetsforlaget.
Shipley K. G. & J. G. McAfee (2004). Assessment in Speech-Language Pathology. A Resource Manual 3rd Edition. UK: Thomson Learning.
St. Louis, K. O. & F. L Myers (1997). Management of cluttering and related fluency disorders. In: R. F. Curlee & G. M. Siegel [eds]. Nature and Treatment of Stuttering. 2.ed. Boston: Allyn and Bacon.
Teigland, A. (1994). Løpsktalande ungdomsskoleelever i dialog med normaltalende. Oslo: Hovudfagsoppgåve; ISP. UiO.
Teigland, A. (1997). Det var ikke lett å forstå dette. Ja, men du fikk det vel med deg. Norsk tidsskrift for Logopedi. Nr. 4, s. 162-175.
Thomas, P. J. & F. F. Carmack (1990). Speech and Language. Detecting and Correcting Special Needs. Boston: Allyn and Bacon.
Weiss. D. (1964). Cluttering. Englewood Cliffs: Prentice-Hall.
World Health Organization (1993). ICD-10 The ICD-10 Classification of Mental and Behavioural Disorder. Geneva: World Health Organization. s 301 –316