Meny

Redaktøren


Er det ønskelig med privatpraktiserende logopeder?

I dette nummeret av Logopeden er det mye organisasjonsstoff som omhandler (manglende) lovverk om logopediske tjenester og organisering av logopedisk behandling, i privat/statlig (NAV) og kommunal regi. Som privatpraktiserende logoped er du prisgitt et godt samarbeid med kommune, PPT eller helseinstitusjoner som mangler logopedisk kompetanse. Det er disse instansene som bestemmer hvor mange og hvilke klienter du får henvist. Om ønskelig kan PPT og VO beholde en milelang kø, uten at det kreves at de skal henvise til privatpraktiserende logopeder. Dette skaper uforutsigbarhet i lønnsinntekt og arbeidsmengde for privatpraktiserende logopeder, og er en viktig grunn til at privatpraktiserende logopeder ikke tør å si opp sine offentlige jobber (hvor de kanskje ikke får brukt sin logopediske kompetanse). En konsekvens av denne usikkerheten kan bli mye ettermiddagsarbeid, og ugunstig behandlingstidspunkt for barn og samarbeid med lærere. Hvorfor jobbe i privat praksis hvis det er så usikkert? Ønsket om å praktisere og utvikle det håndverket man er utdannet til, er ei sterk drivkraft. Som privatpraktiserende logoped med godt samarbeid med kommune/PPT eller helseinstitusjoner har man mulighet til å spesialisere seg på enkelte logopediske områder. Ca. 10-20 timer ukentlig med logopedisk behandling gir solid klinisk erfaring, og er grunnlag for kvalitetssikring av den logopediske behandlingen man yter.

De kommunale logopedene (der de finns) har i alt for liten grad tid og lovhjemling til å drive logopedisk behandling. Logopedtime 1 g pr mnd til bruker er vanlig praksis i kommuner jeg kjenner til. Det er i mange tilfeller uforsvarlig sjelden frekvens på logopedbehandlingen. Kommunale logopeder som får tid til 1-2 brukere innen et logopedisk område i måneden, får absolutt ikke de samme kliniske erfaringene som privatpraktiserende logopeder får. Er det noen som snakker om kvalitetssikring her? Kommunen ved PPT er sakkyndig instans, og med presiseringer i Opplæringsloven må sannsynligvis kommunen også være behandlende instans. Blir det som ”bukken og havresekken”? NAV har presisert at så ikke må skje i privat logopedpraksis. Kanskje er det et poeng å splitte sakkyndig og behandlende instans? Hvilken rolle får privatpraktiserende logopeder når Opplæringsloven får presiseringer og krav til kommunen om å yte logopedisk behandling? Vil de bli kjøpt til å utføre logopediske tjenester til kommunene eller vil kommunene opprette nye kliniske logopedstillinger som privatpraktiserende logopeder vil søke på? Kan regleverket presiseres slik at stillingene må brukes til logopedisk behandling? Må privatpraktiserende logopeder avvikle praksisen sin fordi kommunen selv dekker det logopediske behovet? Eller blir det ei deling hvor NAV og kommunen har klart avgrensede oppgaver, og den som trenger logopedisk hjelp kan velge logoped (kommunal eller ”NAV-logoped”) ut i fra logopedens faglige fordypning, erfaring og personlig kjemi? Det er vel slik vi velger tannlege, fysioterapeut og lege.

Den fine blå forsiden på Logopeden har vart ei stund, og flere enn oss i redaksjonen har tenkt på måter å skille årgangene, men samtidig beholde motiv og layout. Kunst skal aldri endres av amatører, så her ble det konferering med designeren av bladets forside. Hans forslag er å endre farge for hver årgang. Dermed presenterer vi 2009 i brunt. Frank Becker har nylig disputert på temaet afasi og hjernens plastisitet. Vi syns våre lesere er heldige som får en rykende fersk artikkel fra prosjektet hans. Artikkelen beskriver mye ny viten som snur om på vante forestillinger om hjernens funksjon og struktur. Visste du at enhver sensorisk input, bevegelse, assosiasjon, belønning, mental plan og erkjennelse utløser forandringer i hjernen? Hjernen endrer altså sin funksjon og sin strukturelle oppbygging (plastisitet) hele tiden, ikke bare etter skade. Denne gang har vi to fagfellevurderte artikler; Magne Jørgensens artikkel om McGuire-metoden og Nils Kalands artikkel om mobbing av elever med Asberger syndrom. Mange logopeder er skeptisk til McGuire-metoden, men artikkelen bør sette i gang debatt og gjerne lede til flere artikler om effekt av stammebehandling og øvrig logopedisk behandling. Kanskje reduseres skepsisen etter å ha lest Jørgensens artikkel? Kalands artikkel om Asberger syndrom og mobbing er viktig med tanke på logopeden og spesialpedagogens nærhet til enkeltelever, og deres muligheter til å se og handle når elever blir mobbet.

Artikler om stemme er det ikke for mange av i Logopeden, men nå har redaksjonen fått inn en artikkel om stemmefunksjon etter radioterapi. Den erfarne logopeden Ida Elstad er forfatter. Hun har gjort en undersøkelse i tverrfaglig samarbeid med lege, onkolog og fysiker ved Haukeland Univeritetssykehus. Studien viser at selv små doser med stråling/ radioterapi har innvirkning på stemmefunksjonen.

Marit Grepperud følger i dette nummeret opp artikkelen fra Logopeden nr 2/08 om "Karlstadmodellen" for voksne med afasi. Nå presenteres og drøftes resultater fra hennes masterprosjekt. Grepperud har funnet at strukturen i ”Karlstadmodellen” med tilpasninger, både i den individuelle daglige språkstimuleringen og i språknettverket, gir en mer helhetlig rehabilitering for voksne brukere med afasi.

Afasiteamet på Bredtvet presenterer et nytt prosjekt med tittelen Mor mangler ord rettet mot barn med afasirammede foreldre. Målsettingen for prosjektet er at barn, gjennom å delta i en gruppe med likesinnede barn på omtrent samme alder, skal få økt viten om afasi.

Redaksjonen er veldig fornøyd med det store engasjementet som framkommer gjennom ekstra mange innlegg om organisatoriske forhold vi logopeder bør ta stilling til, les; Yrkesetikk, leserinnlegg og referat fra aktive lokallag og utvalg. Takk! Til slutt vil jeg ønske alle en aktiv og opplysende Logopediens dag den 6. mars, og håper å se alle leserne på NLLs vinterkurs uka etter!

Signhild Skogdal, redaktør