Meny

Redaktørens side


Logoped, husk å synes!

Et nytt landsmøte i Norsk Logopedlag er over og dermed også valg til styre og ulike utvalg. Redaksjonsutvalget fikk to nye medlemmer, mens den ”gamle” redaktøren ble gjenvalgt. Lisa Baal er nytt redaksjonsmedlem. Hun jobber i SEAD (Samisk spesialpedagogisk støtte) - Statped Nord som rådgiver/logoped. Lisa har nordsamisk som morsmål, og jobber både i Norge, Finland og Sverige innenfor alle logopediske felt. For tiden har hun fokus på taleflytvansker/stamming, dessuten syns hun det er veldig spennende å jobbe med forebygging av stemmevansker. I tillegg bør hun ha fokus på ferdigstilling av Bilinguale Afasi test (BAT) sammen med Monica Knoph ved Bredtvedt kompetansesenter. Lisa føler av og til behov for å være et fler-hodet troll. Ingvild Røste er også nytt redaksjonsmedlem, bosatt i Oslo. Hun har arbeidet ved Sunnaas spesialpedagogiske kompetansesenter og arbeider nå på afasiteamet ved Bredtvet kompetansesenter. Undertegnede arbeider for tiden med elever med alternativ kommunikasjon på videregående skole. I tillegg har jeg ca. 60% arbeid i privat praksis med oppdrag i Tromsø og på Svalbard. Med språkvansker, stamming og lese- og skrivevansker som primære arbeidsområder syns jeg at jeg har en kjempeinteressant jobb. Den nye redaksjonen er full av pågangsmot og har mange idéer på tema til kommende blad.

Gunder Eliassen og Beate Johansen i den forrige redaksjonen skal ha stor takk, og må få en del av æren for flotte tilbakemeldinger som kom fram gjennom evalueringsskjemaet som ble delt ut på Landsmøtet i Trondheim (se omtale av evalueringen lengre bak i bladet). Grafikeren vår, Janina på Lura trykkeri, må få æren for at leserne våre er godt fornøyd med bladets layout. Den nye redaksjonen vil arbeide for å opprettholde bladets kvalitet og etterkomme ønsker som framkom i undersøkelsen.

Norsk Logopedlag er en svært aktiv forening. På høstkonferansen første helgen i september deltok hele styret, og representanter fra alle utvalgene. Kvalitetssikring av logopediske tjenester var ett av temaene som ble drøftet. Her har logopeder rundt om i landet mye som kan gjøres, både i forhold til kvalitet og vurdering av eget arbeid, påvirkning til forbedringer i lovverk, og spre kunnskap om logopedisk arbeid. Hvordan går det med logopedtittelen når den skjules bak dørskilt som rådgiver/konsulent/spesialpedagog og lignende? Vet folk at de har vært hos logoped eller hva logopeder kan? Bruk om så vannfast tusj og føy til ”logoped” på kontordøra. Nylig kontakt med foreldre som har hatt datteren sin til utredning på habiliteringsenhet, fikk bl.a. vite at deres barn med mulige autistiske trekk og svært begrenset språk i alle fall ikke trengte logoped! Ut i fra dette stiller jeg et spørsmål med utropstegn; hva vet psykologer, leger og spesialpedagoger om logopedisk arbeid?!? Jeg utfordrer herved logopeder ved ISP, kompetansesenteret på Bredtvet og Statped Vest til å beskrive det mangeartede logopediske fagfeltet i artikkel som sendes de ulike faggruppenes fagblad.

Oktobernummeret av Logopeden har mange artikler, inkludert et par ekstra lange artikler. Lesere som i evalueringsskjemaet har sagt at de ikke ønsker for lange artikler, får ha oss unnskyldt. Vi syns artiklene var så interessante og unike at vi valgte å ikke kutte i dem.

Første artikkel er skrevet av Steinar Theie ved Institutt for spesialpedagogikk. Han beskriver og drøfter bruk av ICF i spesialpedagogisk arbeid. ICF er et internasjonalt rammeverk for beskrivelser av helse og helserelaterte tilstander. På norsk har ICF fått navnet ”Internasjonal Klassifikasjon av Funksjon, Funksjonshemming og Helse” (KITH 2003). Norsk tidsskrift for Logopedi er stolte over å få den første norske artikkelen på temaet.
Ikke nok med at dere lesere må lese et par ekstra lange artikler, dere må også lese dansk! Jeg lover at artikkelen til Hans Månsson fra Danmark er fantastisk god og praktisk nyttig, så ikke gi opp det danske språket. Månsson har forsket på stamming i mange år. Artikkelen i Logopeden handler om faktorer som kan predikere varighet eller opphør av stamming.

Gro Hartveit arbeider som rådgiver og logoped ved Statped Vest. Hun har skrevet en artikkel på bakgrunn av mastergradsavhandlingen “Går det over? En kartlegging av helsesøstres kompetanse om stotring og stamming hos førskolebarn” (Hartveit, 2007). Artikkelen tar for seg hvordan helsesøstre oppfatter sitt eget kunnskapsnivå og kompetanse om stotring og stamming hos førskolebarn. Det er skremmende få helsesøstre som har gode kunnskaper om stotring og stamming, men heldigvis er det mange som vet hvor de kan hente hjelp.

Den neste artikkelen skrevet av Solveig-Alma Halaas Lyster, er en presentasjon av den norske standardiseringen av TROG-2 (TEST FOR RECEPTION OF GRAMMAR-2). Den siste bearbeidingen av det norske materialet er nå avsluttet og endelig norsk versjon er planlagt ferdigstilt for salg i desember 2008. Dette blir nok mange logopeders ”løp og kjøp” i desember!

Sonja Helgesen Ofte ved Statped Vest, og Turid Helland og Kenneth Hugdahl ved Universitetet i Bergen har sammen skrevet en artikkel om langtidsstudiet ”Ut med språket”. Prosjektgruppen og samarbeidspartnere har undersøkt og prøvd ut tiltak for barn fra 5 til 8 år som står i fare for å utvikle lese- og skrivevansker i skolen. Foruten beskrivelse av dette spennende prosjektet, får leserne også tips om materiell til testing og tiltak.
”Lær å lese ved å utforske det skrevne ord” er tittelen på artikkelen som Marit Petersen Oftedal har skrevet. Artikkelen handler om hvordan det kan legges til rette for at barn kan lære funksjonelle måter å lese og forstå ord på ved å utforske skrevne ord. Det har vist seg å være nyttig for mange svake lesere.

Odd Haugstad påpeker i en kronikk med tittelen ”Lesemotivasjon og tekstbyrde” at målet om å øke lesemengden kan virke negativt dersom ikke eleven får tilgang på tilpassede lesetekster. Skole og lærere møter press om å prestere og få fram gode resultater raskt. Dette kan lett føre til at en velger for vanskelige tekster og bøker som i sin tur vil kunne skape lesevegring.

Signhild Skogdal, redaktør