Meny

Redaktøren


Midtlyngrapporten: viktig for logopeder - selv om vi knapt nevnes!

Rapporten fra Midtlyngutvalget ”Rett til læring” NOU 2009:18 kom ut 2. juli og slår fast at ett av fire barn og unge trenger ekstra oppfølging og tilrettelegging, periodevis eller kontinuerlig for å oppnå tilstrekkelig utbytte av opplæringen. Utvalget er bekymret over at bare halvparten av de som trenger det får den hjelpen og støtten de har behov for. Når det gjelder logopeders arbeidsområder, har ca. 10 % av barn en eller annen form for språk-, tale-, og kommunikasjonsvanske, og tallet for barn med lese- og skrivevansker varierer i ulike undersøkelser (ca.10-20%). Midtlyngrapporten sier svært lite om voksne med slike vansker og deres opplærings- eller behandlingsbehov. Her bør logopeder sende høringsuttalelser!

Begrepet ”Spesialisthelsetjenesten” nevnes mange ganger i rapporten, men spesifiseres ikke. Søk på ordet ”logoped” gir 12 treff, men 11 av treffene inngår i navn som for eksempel Logopedisk Senter. Midtlyngutvalget viser til at det er store udekkede behov i forhold til språk-, tale-, og kommunikasjonsvansker og lese- og skrivevansker, men utvalget gir dessverre en unyansert beskrivelse av hvilken kompetanse som trengs for å avhjelpe vanskene. Logopeder har denne kompetansen og er spesialister på språk-, tale- og kommunikasjonsvansker, mens det i rapporten snakkes om spesialpedagoger som en homogen faggruppe – hvor logopeder kanskje tenkes å inngå. Mitt snart utslitte bilde trer fram igjen; bestiller man en håndverker når man trenger en elektriker – med risiko for å få en rørlegger? Her bør logopeder sende høringsuttalelser!

Utvalget foreslår ei deling slik at barnehager, skoler og PPT skal ha god kompetanse og spesialiseres på høyfrekvente vansker, mens Statped skal være eksperter på lavfrekvente vansker. I dag arbeider de fleste Statped-avdelingene med store og sammensatte vansker innen språk-, tale- og kommunikasjonsvansker. Sentrene har (uvisst for meg av hvilken grunn) blitt kalt SLV-sentre (sammensatte lærevansker). Sentre innen Statped som overlapper med BUPs kompetanse kalles også SLV-senter i Midtlyngrapporten. Midtlyngutvalget foreslår å legge ned SLV-sentre og overføre midlene til ei nasjonal satsing på kompetanseutvikling i PPT, barnehage og skole. Med en så uklar og varierende forståelse av begrepet ”sammensatte lærevansker” kan det tenkes at fagfolk med spisskompetanse på språk-, tale-, og kommunikasjonsvansker forsvinner og erstattes av ”håndverkere” som arbeider med tilpasset opplæring generelt. Her bør logopeder sende høringsuttalelser!

Mange logopeder arbeider som saksbehandlere i PPT, eller rådgivere i Statped. Ei deling mellom lavfrekvente og høyfrekvente vansker/fagområder kan være klok, men krever at kompetansen hos de ulike instansene tilpasses og spesialiseres etter denne delinga. Dette kan bety at logopeder må bytte eller sentrere fagområder. Vi må fortelle at vi finns og trengs til det vi er best på. Her bør logopeder sende høringsuttalelser!

Dette er bare noen få utdrag av svært mange emner som drøftes eller burde vært drøftet i Rett til læring(Midtlyngrapporten). Redaksjonen oppfordrer medlemmene til å lese rapporten grundig og sende inn kommentarer til Norsk Logopedlag før høringsfristen utløper i november.

I oktobernummerets første artikkel etterlyser artikkelforfatter Per Lorentzen eieren av kommunikasjonsproblemet. Artikkelen handler om fagfolks tilnærming til personer med vanskelig tolkbar kommunikasjon. I stedet for å tilby øvelser i språkets former, bør man tilby sammenhenger som motiverer til kommunikasjon, gjennom tilfeldig læring og felles aktiviteter.

Den neste artikkelen er skrevet av Ingeborg Watne og omhandler spesifikke språkvansker hos barn og ulike faktorer som har betydning for vanskene. Watne drøfter spesifikke språkvansker sett i lys av inklusjons- og eksklusjonsteorier og bl.a. begreper som prosessering, arbeidsminne, den fonologiske løkken, og evnen til å lære nye ord.

Berit Bjørnerud har skrevet en artikkel som bygger på hennes masterprosjekt og handler om fjern-stammebehandling ved hjelp av ulike typer informasjonsteknologi. Vårt langstrakte land med til dels spredt og for dårlig tilgang på logoped, kan dette gi mulighet til logopedisk behandling.

Artikkelen ”Bruk av tall i funksjonell kommunikasjon” er skrevet av Line Haaland-Johansen, Eli Qvenild og Jørgen Aasness. Sistnevnte forfatter er afasirammet og utgangspunkt for artikkelen som handler om strategier og bruk av tall for ordgjenkalling ved afasi. Bruk av tall har vært effektive og nyttige for ham som afasipasient, og kan kanskje være en god innfallsvinkel for flere afasipasienter.

Den siste artikkelen er skrevet av Ingvild Røste, og er en presentasjon av afasitesten PALPA som nå er oversatt til norsk. Testen består av fire tema med til sammen 60 deltester. De fire temaene er auditiv prosessering, semantikk, lesing og skriving, og setningsforståelse. Artikkelen viser at PALPA er en grundig og fleksibel test som gir logopeden mulighet til å velge ut et sett deltester ut i fra den afasirammedes språkvanske.

God lesing!

Signhild Skogdal