Meny

Redaktørens side

Tenk om…..
Redaksjonen befinner seg i Tromsø – et sted med folk som for tiden er både vill og visjonær med tanke på hva som kan bli virkelighet i 2018.

Siden forrige nummer av Logopeden har det skjedd viktige og gledelige nyheter innen norsk logopedi, nyheter som gir grobunn for visjoner: Forslag til autorisasjon og lovhjemling av logopediske tjenester, og opprettholdelse av refusjonsavtalen for privatpraktiserende logopeder og audiopedagoger gjennom NAV. Leder Ole- Andreas Holmsen forteller mer om det på s.4.

Signhild Skogdal

  1. Tenk om det blir store overskrifter i media om logopedbehov, fordi det kun er logopeder som er lovhjemlet til å utføre logopediske tjenester?

I så fall må det lovhjemles i flere lovverk at logopediske tjenester trengs, og hva logopeder skal brukes til; både i klinisk arbeid, veiledning og forskning.

  1. Tenk om det medfører at brukere ikke må krangle med byråkrati for å få logopedisk hjelp?
  2. Tenk om logopeder kan slippe å krangle med byråkratiet for å få gi logopedisk hjelp til personer man vet trenger det?
  3. Tenk om utdanningsinstitusjoner klarer å utdanne nok logopeder slik at behovene dekkes?

Da blir vi ei yrkesgruppe med sikre, fulle jobber (for de som ønsker det), som kan ha fullt fokus på logopedi i stedet for et vanskelig byråkrati.

Landets kompetansesentra innen språk og kommunikasjon, og universitet og høgskoler som arbeider på samme områder er særdeles viktige for utvikling og berettigelse av norsk logopedi. Autorisasjon vil sannsynligvis medføre at vi må dokumentere vår dyktighet og vise til økt behov for våre tjenester i forhold til dagens praksis. Vi kan være glade for at det drives så mye praktisk basert forskning i Norge – noe som medfører at resultater og konsekvenser av forskning raskere kan bli implementert i praksis.

I juninummerets første artikkel utdyper Line Haaland-Johansen temaet Evidensbasert praksis (EBP) og ser det også i sammenheng med Christmanns artikkel i forrige nummer av Logopeden. EBP debatteres innen de fleste profesjonene innen helse- og sosialfeltet, og Haaland-Johansen mener det er på tide at logopeder også setter seg inn i temaet. Diskusjonene rundt EBP handler bl.a. om; skal, kan og vil helsepersonell til en hver tid kun benytte praksis som er forskningsmessig dokumentert og virkningsfull? Det finns uten tvil mye god praksis som ennå ikke studert, og har forskerne studert relevant praksis slik at forskningsresultatene er valide?  EBP-tradisjonenhar et klassifiseringssystem som skal gjøre det lettere for praktikeren å finne relevant og god forskning på aktuelt tema, og vi logopeder må lære oss å finne fram til forskningsbasert kunnskap som kan legitimere vår praksis. Dette for at den enkelte bruker av logopedtjenester skal få best mulig tilbud.

Ei tverrfaglig gruppe fra Statped Vest har skrevet en interessant artikkel om Auditory Processing Disorder (APD). Forfatterne av denne artikkelen utgjør det norske APD-teamet.  De velger å bruke betegnelsen ”dysfunksjon i auditiv prosessering”. APD er kontroversielt mht diagnostisering fordi vanskene også inngår eller typiske ved flere andre diagnoser.  Personer med APD synes å ha hørselstap, mens undersøkelser viser normale høreterskler. Forfatterne understreker betydningen av tverrfaglig samarbeid i diagnostisering og tiltak.

Inger-Lise Sæther gir oss innblikk i en diagnose som kanskje er ukjent for mange logopeder. Diagnosen har flere navn: Velo-cardio-facial syndrom(VCFS)/Di George/22q11delesjon syndrom. VCFS medfører vansker på mange områder både fysisk og læringsmessig, bl.a. dårlig funksjon av ganeseil og svelg, ganespalte og lettere hørselsvansker. Forsinket utvikling, lærevansker og tale- språkvansker er ofte rapportert. Dette er bare litt av symptombildet, men vi skjønner allerede at logopeder bør involveres i arbeidet med disse barna.

Marianne Lind, Inger Moen og Hanne Gram Simonsen viser i denne artikkelen hvordan tre tester kan avdekke ulike typer og grader utfall ved afasi med flytende talepreg. Forfatterne mener at den tradisjonelle klassifiseringen i flytende eller ikke-flytende talepreg ikke viser individuelle forskjeller som kan ligge i de to gruppene.  Forfatterne har bl.a. undersøkt evne til bruk av verb i preteritum og semantisk tilgang hos afasirammede med flytende talepreg.

Logopedene Liv Bjor og Grethe Opsahl og høgskolelektor Liv Rugås har skrevet en artikkel om avdekking av svelgvansker i akuttfasen. Døgnet har mange timer uten logopedisk tilstedeværelse, og det er derfor viktig at andre faggrupper kan undersøke svelgvansker.

Pål Ericsson har fått henvist flere klienter der kremting i tillegg til stemmeproblemer er henvisningsgrunn. Ut i fra dette har han skrevet en artikkel til Logopeden hvor han beskriver hva som skjer fysiologisk når vi kremter mye, og hva man kan gjøre i stedet for kremting.

Signhild  Skogdal